Pirbrua - Trondheim

Pirbrua - Trondheim Pirbrua går over Nidelva mellom Havnegata på Brattøra og Transittgata i Nedre Elvehavn. Brua er konstruert av arkitektkontoret Dissing+Weitling og er laget som en klaffebru med fem spenn og åpnet 10 juli 2009. Pirbrua blir styrt fra kontrolltårnet på Nidelv bru som ligger bare noen meter lenger oppe i Nidelva. Kilde Wikipedia.

Pirbrua - Trondheim

Pirbrua - Trondheim Pirbrua går over Nidelva mellom Havnegata på Brattøra og Transittgata i Nedre Elvehavn. Brua er konstruert av arkitektkontoret Dissing+Weitling og er laget som en klaffebru med fem spenn og åpnet 10 juli 2009. Pirbrua blir styrt fra kontrolltårnet på Nidelv bru som ligger bare noen meter lenger oppe i Nidelva. Kilde Wikipedia.

E. C. Dahls Bryggeri, Strandveien 71

E. C. Dahls Bryggeri, Strandveien 71 - Trondheim E.C. Dahls bryggeri ble grunnlagt av Erich Christian Dahl i 1856 og fungerte som et selvstendig foretak frem til 1980-årene. Kjøpmannen Erich Christian Dahl hadde tjent særlig mye på kornimport og sildeeksport siden 1830-årene. I 1850 kjøpte han Sukkerhuset på Kalvskinnet i Trondhjem fra staten for 6 200 speciedaler. Etter flere års ombygging ble E.C. Dahls bryggeri grunnlagt i 1856. Året etter ble den første flasken med bayerøl, et lyst, undergjæret øl, tappet. Bryggerimester var Christopher Olsen, som hadde bakgrunn som snekker og noen måneders opplæring på et bryggeri i Kristiania. E.C. Dahls bryggeri ble i 1966 slått sammen med Aktiebryggeriet i Trondhjem som hadde eksistert siden i 1839. Mellom 1969 og 1983 foretok E.C. Dahls en gradvis flytting av virksomheten fra Sukkerhuset til bygget i Strandveien på Lade som vises på fotografiet. De mest kjente ølmerkene siden 1980-årene er Dahls Pils og Lysholmer Spesialøl. Kilde Wikipedia.

Kristiansten festning - Trondheim

Kristiansten festning - Trondheim Kristiansten festning ble anlagt i 1682-1684 etter ordre fra kong Christian V. Hovedtårnet - Donjonen - er utført i hvitkalket gråstein med valmtak. Tårnet har tre etasjer over kruttkjelleren, delt av bjelkelag som hviler på en midtsøyle av teglstein. Kjelleren inneholdt opprinnelig to kruttkamre overdekket med et solid teglsteinshvelv. Første etasje ble brukt til kommandantbolig og inneholdt stue, kjøkken og to kamre. Andre og tredje etasje var kanonetasjer, med forsterkede bjelkelag. Skyteåpningene var dekket med jernluker. I taketasjen var det bygd en ark som ble brukt som utkikkspost. Donjonen ligger forøvrig i direkte forlengelse av Nidarosdomens lengdeakse. Kilde Wikipedia.

Britannia Hotel, Dronningens gate 5 - Trondheim

Britannia Hotel, Dronningens gate 5 - Trondheim Britannia hotell ble opprinnelig bygd i tre ut mot Apotekerveita og senere utvidet med en murfløy mot Dronningens gate omkring 1880. På slutten av 1800-tallet ble den gamle trefløyen revet og dagens hotell sto ferdig i 1895. Arkitekter er Karl Norum (1852 - 1911) og Ingvald Alstad (1866 - 1914). Kilde Wikipedia.

Arkitekt Christies gate 4C - Trondheim

Arkitekt Christies gate 4C - Trondheim Denne leiegården i Arkitekt Christies gate er oppført i 1904 i jugendstil. Bygget som også kalles "Det Engelske Kvarter", er tegnet av Johan Peter Larsen Osness (1872 - 1961). Osness bedrev mesteparten av sitt virke i Trondheim og er kjent for å ha tegnet sine bygg i stilen art nouveau. Kilde Wikipedia - Johan Osness og Wikipedia - Arkitekt Christies gate.

Søndre gate 15 - Trondheim

Søndre gate 15 - Trondheim

Ulstadløkkveien 4 - Trondheim

Ulstadløkkveien 4 - Trondheim

Norsk Døvemuseum, Bispegata 9B - Trondheim

Norsk Døvemuseum, Bispegata 9B - Trondheim Norsk Døvemuseum ligger i Rødbygget i Bispegata 9b. Bygget sto ferdig i 1855 og ble tegnet av Christian H. Grosch. Her holdt Norges eldste spesialskole, Trondheim offentlige skole for døve, til fram til 1991. Rødbygget er et kjent landemerke for hørselshemmede i hele Norge. Døvemuseets historie startet i 1992 med den private stiftelsen Norsk Døvehistorisk museum. En gruppe privatpersoner bygde opp en gjenstands- og fotosamling som i hovedsak var knyttet til døveskolehistorien i Trondheim. I 2002 ble samlingene overtatt av Trøndelag Folkemuseum. Kilde Wikipedia.

Øvre Allé 15 - Trondheim

Øvre Allé 15 - Trondheim I forbindelse med en omorganisering i 1912, opprettet Norges Statsbaner en ny distriktssjefsstilling. Distriktssjefen fikk embedsbolig i byens beste kvartal i Øvre Allé 15 på Nedre Singsaker. Han ble nabo til kommanderende general i Forsvaret og politimesteren i Trondheim.

Tekst: Johan Anton Wikander

Nedre Ila 17 - Trondheim

Nedre Ila 17 - Trondheim

Nedre Ila 17 - Trondheim

Nedre Ila 17 - Trondheim

Nedre Ila 56 - Trondheim

Nedre Ila 56 - Trondheim De tre kornsiloene i Ila er tegnet av ingeniør Arne Reime Reinertsen, og ble ferdigstilt i henholdsvis 1955, 1963 og 1970. Den nyeste og høyeste rager hele 76 meter over bakken. De tre siloene kan tilsammen romme hele 70.000 tonn korn. Siloene er fargesatt av maleren Bruno Lundstrøm, en kunstner som har satt sitt preg på flere viktige bygninger i Trondheim, deriblant campusområdet på Gløshaugen. Kilde WikiStrinda.

Nedre Ila 39 & 56 - Trondheim

Nedre Ila 39 & 56 - Trondheim De tre kornsiloene i Ila er tegnet av ingeniør Arne Reime Reinertsen, og ble ferdigstilt i henholdsvis 1955, 1963 og 1970. Den nyeste og høyeste rager hele 76 meter over bakken. De tre siloene kan tilsammen romme hele 70.000 tonn korn. Siloene er fargesatt av maleren Bruno Lundstrøm, en kunstner som har satt sitt preg på flere viktige bygninger i Trondheim, deriblant campusområdet på Gløshaugen. Kilde WikiStrinda.

Lademoen skole, Mellomveien 5 - Trondheim

Lademoen skole, Mellomveien 5 - Trondheim Lademoen skole (opprinnelig Lademoens skole) ble oppført i 1904-1906 og tatt i bruk som barneskole 18. september 1906. Den tok da over etter skolen på Eli plass. Skolebygget er tegnet av Lars Solberg (1858 - 1921). I årene 1967-1993 tjente Lademoen skole som ungdomsskole. Deretter ble skolebygningen tatt i bruk som atelierer for bildende kunstnere. Kilde WikiStrinda.

Dora II, Skippergata 15 - Trondheim

Dora II, Skippergata 15 - Trondheim Dora er opprinnelig to tyske u-båtbunkre i Trondheim fra andre verdenskrig. Dora 1 ble påbegynt i mai 1941 og ferdigstilt i juli 1943, mens Dora 2 aldri ble ferdigstilt. Bunkerne var et av Organisation Todts første anlegg i Norge og huset den tyske Kriegsmarines 13. ubåt-flotilje. Bunkerne ble forsøkt fjernet etter krigen, men taket er 3,5 meter tykt med armert betong og veggene er 3 meter, slik at det ikke ble kostnadssvarende å prøve å fjerne anlegget. Det måtte så mye dynamitt til at man ville risikere skader på byen omkring ved en sprengning av anlegget. Bunkeren Dora 2 er i dag midlertidig fredet og blir i dag benyttet som skipsverft og verksteder. Kilde Wikipedia.

Vognhallen på Voldsminde, Mellomveien 32 - Trondheim

Vognhallen på Voldsminde, Mellomveien 32 - Trondheim I Mellomveien 32 stod det tidligere en vognhall som tilhørte Trondhjems Omnibus Aktieselskab. Senere i 1913 oppførte Sporveien den nåværende vognhallen som er tegnet av arkitekt Axel Guldahl (1866 - 1921). Guldahl er kjent for i alt 76 arbeider blant dem Frimurerlosjen i Trondheim 1899, Nedre Leirfoss kraftverk 1908 og Statsarkivet i Trondheim (1921). I dag driver Trondheim Skate Association lokalene. Kilde WikiStrinda.

Strandveien 100 - Trondheim

Strandveien 100 - Trondheim

Ladehammerkaia 8 - Trondheim

Ladehammerkaia 8 - Trondheim

Ladehammerkaia 8 - Trondheim

Ladehammerkaia 8 - Trondheim

Nyhavna - Trondheim

Nyhavna - Trondheim

Nidelva fra Bakke bro - Trondheim

Nidelva fra Bakke bro - Trondheim

Vestre kanalhavn - Trondheim

Vestre kanalhavn - Trondheim

Stillverk I, Vestre Kanalkai 24 - Trondheim

Stillverk I, Vestre Kanalkai 24 - Trondheim I forbindelse med at Trondheim sikringsanlegg ble fornyet tidlig i 1980 årene, ble det gjort et forsøk på å bevare Stillverk I som teknisk kulturminne. Dette lykkes dessverre ikke, men bygget ble heldigvis stående. Det er nå pusset opp og satt i god stand og huser i dag Barnas TeaterHus. Stillverk I ligger fritt og monumentalt plassert på Vestre tomt.

Tekst: Johan Anton Wikander

Nidelv bru - Trondheim

Nidelv bru - Trondheim Nidelv bru er to bruer over Nidelva og begge bruene ligger umiddelbart ved siden av hverandre. På fotografiet ligger jernbanebrua nærmest. Nidelv Jernbanebru ble åpnet i 1881 i forbindelse med åpningen av Meråkerbanen og var opprinnelig ei vippebru. Den ble fornyet i 1972 og er idag utstyrt med gangbru langs nordre rand. Begge bruene er nå klaffebruer og blir styrt fra kontrolltårnet på jernbanebrua. Kilde Wikipedia.

E.C. Dahls Stiftelse, E. C. Dahls gate 10 - Trondheim

E.C. Dahls Stiftelse, E. C. Dahls gate 10 - Trondheim E.C. Dahls fødestiftelse ble etablert i 1908, etter en bestemmelse i kjøpmann Erich Christian Dahls testamente. Fødeklinikken var beregnet på 30 pasienter fordelt på 13 rom. Stiftelsen skulle skaffe fattige fødende kvinner fritt opphold og pleie under deres barselferd. Bygget er tegnet av arkitektene Johan Osness (fasade) samt Johan Christensen og Lars Solberg (plan). Kilde Statsarkivet i Trondheim og Wikipedia.

Lademoen kirke, Innherredsveien 78 - Trondheim

Lademoen kirke, Innherredsveien 78 - Trondheim Lademoen kirke ble reist etter tegninger av Kristiania-arkitekten Ole E. Stein (1867-1950) og grunnstenen ble nedlagt den 23. oktober 1903. Kirken ligger på det høyeste punktet på Eli plass der Lademoen park og Lademoen skole også ligger og stilen er inspirert av middelalderens romanske kirker og kan kalles nyromansk, nasjonal-romantisk eller jugend. Eksteriøret er i grovhuggen granittsten (råkopp). Interiøret bør vel helst kalles nyromansk med innslag av jugendstil. Ingvald Alstad (1866 - 1914) var utførende arkitekt ved byggingen. Kilde WikiStrinda.

Vår Frues Kirke, Kongens gate 5 - Trondheim

Vår Frues Kirke, Kongens gate 5 - Trondheim Vår Frue Kirke er en av Trondheims eldste bygninger. Tårnet og den vestre delen ble oppført på 1600 og 1700-tallet mens den østre delen er identisk med middelalderens Mariakirke fra slutten av 1100-tallet. På korhjørnet mot øst står en utvendig inskripsjon fra tiden da kirken ble oppført: «Hin helga Maria á mik – Biorn Siguarsson gerðe mik». Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg. Kilde Wikipedia.

Neste serie